Jeg har alltid problem med å bruke puffa perler. Sånne runde litt flate… Så de handler det ikke om her. Ikke så mye iallefall… Jeg laget 8, og det er 3 igjen. jeg klemte dem for flate og de brakk i to. SÅ får jeg ta det igjen senere, jeg VIL ikke lage dem nå! Basta.
Og ikke minst har jeg hatt problem med å bruk sånne lange rørperler. Ikke spør meg hvorfor, jeg har aldri likt dem.
Hehe, ja nå kan dere vise som har bedrevet dette ei stund finne ut HVA jeg gjorde med de perlene… jeg MÅTTE jo bare …
Men nå SKAL jeg altså venne med til de lange, og ikke minst lage dem…. argh! I løpet av de siste par ukene har frustrasjonene stått litt over taket på grunn av farger på glasset og all den forskjellige behandlinga de skal ha. Jeg er for tøff med glasset ja… og klarer å lage sølvsvart av det aller meste. HØH, null farge.
men NOEN begynner jeg å bli venner med…
Først fikk ejg jo et par sjokk… den guel som blir rød var jeg klar over. Tsjekkerne sa at glass er uferdig.. der gforandrer og forandrer seg jo mer det bearbeides og varmes…
Jeg tror det er NOE som ikke forandrer seg… inni HODET mitt! Jeg får jo noia av to like, og kreativiteten tar av et eller annet sted og jeg puster bare på innpust… sukk – jeg brød meg IKKE om å lage dem fine og rette.. bare forskjellige…. MORO; jeg vil mer!!
Så mange sprakk og flere måtte lages. De var jo tynne et sted, tykke et sted… og må avkjøles utrolig forsiktig!
Og så har jeg skjønt og sett litt av spenning i perlene etterhvert. Når de sprekker kan man se hvordan glasset buer seg i sprekkflaten og det er ofte ringer tydelig der man ser at det glødende glasset har størkna lag for lag, bløte inni, harde utapå.
Så jeg har blitt utrolig flink med å holde dem på lunk i flammen LENGE etter at jeg er ferdig med perle før de skal i vermiculiten. Jeg har avspent alle i ovn. Ønsker meg allerede en LITEN en, fyre opp den svære for en neve perler er jo… nesten å kaste varme til kråka.
___________
Noe av det første jeg så hos Perledesign var noen utrolig flotte dyriske perler. (De nederst, tredje sist i animasjonen… sukk..)
Jeg så på dem igjen og igjen og stirra med rødt misunnelig blikk. SÅ fine!
Så jeg forsøkte meg på noen lange. For å lage perler til ET smykke har jeg antakelig laget 30 perler…. Først og fremst fordi de IKKE vil av pinnen..DER lærte jeg noe om søla på pinnen gitt… Og så var det den sorte Ornela-stanga som overhode ikke liker å bli blandet INNI ei perle eller få glass utenpå.
Den sprekker. HVER gang. Jeg må altså finne noe annet sort glass som tåler enchasing som jeg har lært at det heter… Hurra Inga! jeg er pinadø glad du eksperimenterer! OG deler!
…ja?
Så ble det noe ut av det da. Men det skal jeg bruke selv en stund for å teste ut om perlene holder.
Men ser noe fint ut, så vil man jo gjerne prøve det ut litt til…
Det er ikke alltid lett å huske at jeg skal ta bilder til denne serien… så når jeg først knipser, da gåre unna 
Jess, der knakk mange gitt….
Å lage andre fasonger tar jo bare LITT tid… jeg har skjønt utrolig MYE av å jobbe med LANGE perler… det er så variasjon i varmen og mye å holde styr på… De ovale får jeg ta siden… men dråper og trekanter til avslutning, det ser pent ut – er enkelt, men tar jo bare litt tid….. – øve mer!
Hmmmm… dere to der… dere er stygeg som draugen sjøl! Jeg har skjønt NOE om puffa perler, de må lages av avlange runde perler ellers blir de nesten firkanta..
eh… Da har jeg altså ikke noe valg.
NESTE innlegg i denne serien MÅ jeg lære å bruke stringers….
*host*
Det er et stykke igjen….
Jeg mener… det skal være ganske ille når fluene følger etter en…
Spanderer på innlegget disse fargene jeg!
Fortsatt god grillsommer….!
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Ammesmykker må man kunne vaske… Porselen kan man vaske som kopper og kar, så det er bare å vaske i varmt vann. Snorene kan man gni inn med litt bivoks etter vask, så holder de seg pene lengre.
Å fydda… nå må våren komme. jeg vil ha fargene tilbake…..
