… LODDEPISTOL! Men først skal jeg skravle litt…
(Også forstått som: …snurre forsøker å forklare på en så skånsom som mulig måte hva alle de nye loddefrelste perlevennene kan gjøre med de første og verste kreasjonene sine..)
Først må jeg få sagt at jeg syns det er utrolig kjekt at flere har kjempet seg gjennom sølvkurs med lodding, vil lære skikkelig smykkelaging, og løfte seg selv videre fra perler på en snor!
Dere roter nå i kanten av et tusenvis av år gammelt fag… bare se hva egypterne gjorde rundt faraoene sine og sendte med dem i gravene .. og utlært blir man aldri.DEt er et fag med vanvittig sterke tradisjoner. Med MYE yrkesstolthet, litt for mye snobberi.. OG et ødelagt utdannelsessystem *hytter neven mot byråkratene* 2 år på skolebenken… ikke rart de stryker til svenneprøve hele hurven. De har jo nesten ikke laget smykker. *hytte neve mer* Jeg ville ikke ansatt en sånn, de er ikke verdt lønna. SORRY! Og hvem i allverden har råd til å lønne dem i et sånt fag annet enn serieproduksjon…
Jeg kan sende litt verbale blomster til de som orker å lage kurs i skikkelig sølvarbeid. DET bevarer faget. Det gir innsikt. La oss også håpe at det blir noe godt ut av det… at noen vil videre og utvikle seg til både smykkekunstnere og designere. Nå VET jeg at man ikke må være kreativ for å være en god smed. Man må bare ha respekt for håndtverket. Og gjøre sitt beste.
Selv har jeg fått forklart at det tar 20 år å bli en god filigranarbeider, og man bør iallefall ikke begynne egen smykkebedrift før man har minst 7 år på nakken. Nå er det nok mye forlangt…. Jeg har for egen del forlengst innsett at 25 år borte fra faget er 25 år mista, gamle stive fingre og for korte armer for å se skarpt uten colabunner har også sitt å si.
Men nå skulle jeg forsøke å være litt seriøs her. Dere LØFTER dere selv… dere utvider bevisstheten om smykker og materialer. Og håper å lage noe vakrere, mer spennende, noe mer “ordentlig”…
Det første man skal gjøre er å bli kjent met materialene. Metallene og verktøyet. Og å lage sølvarbeid med lodding og filing og hamring…. det blir mye rart på begynnelsen. Dere husker nok alle deres første perleverk, og gremmes over en del som ble ..solgt… Og når dere ser de som stolt legger ut sine første forvridde skjeive løkker med blomstertråd fra Panduro…. er det nok noen hukommelsescelller som gjør ryggen litt svett…Vær så snille å ikke løp ut å selg de første tingene, gjem noen skatter… men .. utviklingen går faktisk ganske fort om dere vil… Du kommer til å angre om to år! Og dere kommer til å møte mye faglig mistillit om halvgreier får seile ut…. Lær sakte, og trygt, og ikke selg det før du selv syns det er sant at det er fint. Selg det med store lodda øsken, firkante palter, enkle ting du fort takler.
Ikke de halvhjertede ÅÅÅ så fiiiin… når dere innerst inne vet noe annet om dem….
Så for å spare dere, og meg selv for masse frustrasjoner over ting som ikke funker… Alle de sølvbitene som blir klippet og saget vekk.. restene etter snurringa…
…og så vi slipper å si ÅÅÅ så lekkert når dere kunne KILLA det og begynt på nytt og fått det til…… skal jeg nå lære dere noe veldig kjekt. Juhuuu!
Nemlig:
KILL YOUR DARLINGS!
Å kille en darling er å ødelegge noe du har pussa, fomla, feila og slitt og slitt med og det vil BARE ikke.. Gi opp. Begynn på nytt. Bli kvitt det…
Og det enkleste er pistol. Loddepistol.

Finn frem skrotet ditt. Det heter SKRODER på fagmål…. Sorter vekk alt uekte, og bruk en magnet om du er redd det er jern der. Se den uskyldige wirebiten her… med en wireklemme.. VEKK med den.. det er stål. Det ødelegger sølvet i syra, det blir rosa… og må smeltes løs og vekk.. eller hele klumpen kastes.
Finn også frem den tingen du ikke får til, som du har slitt og slitt med. HUSK hva du har gjort, ta et bilde så du husker det… … Og så…. er det bare å forløse frustrasjonen:

Sett sånt??? Ikke alt tar tid!
Bare smelt grundig og lenge nok.. dytt oppi det hele med en loddepinne eller loddepistol og legg nye skrodebiter på dersom det blir for spinkelt. Nå lærer du å se hvordan sølvet reagerer med varme. Hvor vrangt det er å smelte pent med tykk gløhud… Og hvor varmen smelter det først.
La det få litt syrebad… og så…

Klipp vekk spisser, eller smelt dem litt til så de krymper sammen. Hiv oppi noen KJØRNER – (ny-ord: små sølvkuler som blir til ved å smelte sølv og la det trekke seg sammen til en kule). Dryss litt flux eller boraks oppi så flyter det litt lettere. Alt er lov. Dessuten er ikke skrotet noe å ha… det blir for lite til å sende til raffinering, og du kan ikke lage noe av det med bøy og hammer.
Og belønningen for det der du ikke fikk til, som var brent, og du hadde fått noen stygge slagloddklumper og gale hammerslag… ARGH, smelt driten! Forløsende deilig… NYE nummer nye sjanser! Det var ikke bra likevel…
Så var det påan igjen:

Dett var dett! Nesten.
Nå kan dere improvisere og imponere med det dere kan fra før av: Perlejobbing og montering!
Hva hekkan fikk jeg snurra ut av den skrothaugen min? Jeg er sjøl nybegynner på lampwork, altså grille perler og har en del rare DARLINGER som jeg ikke har lyst å kaste…. De finnes ikke gode nok, i mine øyne har de LITT sjel…. så da får de få litt ekstra plass
Denne rare tjukke diskperla er laga i blyglass, men den er morsom.. og fikk selskap av en amethyst i en klump av skroder…

Og så er det bare å bruke logikken…
HELE disse smykkene ligger på fansida til Trollsmed Facebook under A piece a day for februar.
Husk å bli FAN av Trollsmed!

Jeg lodda på et dobbeltøsken for da henger det røret jeg trer smykkewiren gjennom mer stabilt. Og jeg bruker ofte to øsken fordi det er pent, og fordi det er holdbart.
Dette bildet er på MIN pc full størrelse på smykket… Kaller det HOPE jeg… smelt smelt smelt…

Min første jordgudinne – Venus av willendorf - var også solgul… aner jeg en bit smelta vikingstrikk der?

har ikke hjerte til å denge henne med hammer heller…
_____
Og jammen tror jeg ikke at jeg har vært i samme hamstersjappa som Lene og krafsa til meg fusketurkiser, KNEGG!
… glassperler med turkismønster. Skitt heller, bare de ikke reiser ut i verden som noe annet enn fake så… Men her er den darlingen jeg killa lengre oppe….

Klarte ikke kille denne turkise perla her heller jeg…

I allefall fikk jeg omsider til den kanten på det turkise mot elfenben…

OK, er man igang så er man igang… (jeg kan vel slippe å oppdatere bloggen på uker etter alt det her..PUUUH…)

så… .. bare brenne litt… og lodde på noen kjørner?

Jeg blir litt lei av å skrive de samme forklaringene gang på gang. for jammen ahr jeg vridd de gamle grå. Noen er supre til å ta tips, veldig kjekt å se!…andre kan ikke hverken lese eller komme videre…
Og siden vøringfossen gikk til h.. må jeg jo finne meg flere ben å stå på.. så hvorfor ikke en bok eller tre? Har ikke bestemt meg for spiralbok, eller skikkelig bok enda… en e-bok vil vel folk dele og kopiere villig vekk så har jeg jobba gratis i måneder.. *skeptisk*
KOM GJERNE MED TIPS OG HINT, ELELR VIS DIN INTERESSE…
Jeg får grille og koke ideen litt til.

Hm, den ble visst litt heftig med det svære porselenshjertet. Men her har jeg smelta plata og smelta fast noe og lodda fast noe.. og snurra og hengsla på hjertet og glassperler. Hjertet dingler altså!
Men NÅ får det være nok.. Her er EN porselensperle. Øskenet den henger i er lodda. og headpin er 1mm 925sølv og snurra en gang.
Kick me home…

Nå vet dere at det er HÅP og muligheter for det som ikke funker!! og dere lærer masse av å eksperimentere med sølvet!
Lykke til!
Jeg må få lagt ut i Fjesboka og! Og oksygenkonsentratoren er endelig sluppet fri under rumpa til trolluvesenet!
Juhuu…
Alt innhold i bloggen copyright Lise Nilsen 2010







Å fydda… nå må våren komme. jeg vil ha fargene tilbake…..





















