Det er på tide å ta lysvesnene sine ut av skapet.
Noen forsøker å skjule at de vil brenne en prinsesse på bålet. Først vil de ta fra henne tittelen, slik at det blir lettere å få fyr, og de kan bruke mindre krefter på å fornedre henne. Og så vil de fritt brenne henne med nedlatenhet og ord, totalt følelsesløst, for på den måten å vise hvor sterke og kloke…og redde de er.
Heksebrennerne har allerede lett fram fystikkene, Martha. Det er dessverre sant. Men fyrstikkene er vanskelige å tenne, fordi de er gammeldagse, og de er våte av mødrenes tårer. Generasjoner har beskuet et maskuling styresett og sett kvinner oppføre seg som menn for å overleve i et kaldt samfunn. Når et følelsesmenneske med så mye mot som som Martha avspises med å være latterlig, useriøs, og sektorisk, da bør noen klokker ringe.
Det har vært noen praktfulle innlegg og kommentarer her i bloggen, (jess Starlett….). OG noen skikkelig engstelige nedlatende. Vi reagerer alle ut fra vårt ståsted. Sykdom er bare siste fase, et ytre tegn på at noe er fryktelig galt, og har vært det lenge. Det kan dopes vekk, og pakkes inn med gift som overdøver smerten. Og tidens klovner må også få vise hvem de er….
Men når man ser bort fra det rent fysiske i materien, og dypere enn det som skjer med begrenset vidsyn… med et dypere syn vi mennesker fra naturen har, men som vi fortrenger. Når man går inn i tidsenergien og forsøker å finne ut hva som foregår… (allerede NÅ har noen foraktelig løpt vekk fra dette innlegget, au au…farlig tankegods..)
Hva da?
Hvorfor får dette så mye plass NÅ? Hvorfor er det så mange terapiformer som her skal angripes via en modig kvinne, når en utrolig stor del av befolkningen bruker disse i sin helbredelsesprosess … store kulturer faktisk har lignende som disse virksomhet som sin viktigste sykdomsbehandling. Hva er bildene i tiden bortsett fra at kloden skjelver av våre materielle aktiviteter…? Hvorfor er homofilien en så stor bølge nettop nå, hvorfor er det så mange nyreligiøse? Hvorfor skjer det NÅ, rett etter at opsjoner og millioner har blitt delt ut.. og ingen våget HELT å konfrontere makta…… Hvorfor NÅ mens vannet og følelsene flommer over land og jord, og troende gisler ikke slippes løs i et land fyllt av frykt….?
Helt siden skapelsen har mennesket båret på tvil og usikkerhet om hva som er utenfor seg selv. Kjønnenes idealer og tro har skilt seg fra hverandre. Det har blitt viktigere å forsvare seg og bestige tinder, enn å pleie sin egen katedral, sitt eget liv og kropp. Er det rart vår verden skjelver? De kollektive sosiale uttrykkene og bildene må trekkes HELT ut til det latterlige for at vi skal endre oss.
Er det ikke rart? Disse som rasler med fyrstikkene… hvem er de? JO… Prester i den menigheten som betaler best. Advokater, Geelmueden, Hegnar, og landets største aviser. Prester med børsen som katedral, kort hukommelse, og antakelig svært sørgelig godt talent for å fortrenge sine egne menneskelige følelser. Jeg ser og at det er gutter og menn med typisk mannefrustrasjoner som blåser seg opp og vil trampe på et fritt tenkende menneske. Men de gjør det de skal, deres funksjon er å VISE den siden av helheten, og det er og en modig oppgave.
Martha har vist seg modig i et firkantet samfunn. Tror de faktisk at vi alle TROR på det de sier? Og at økonomisk vekst skal redde verden og menneskeheten?
(Og….jeg hadde ikke trodd jeg skulle sitte her og forsvare prinsesse Martha, balanserende på en usikker tanke, etter å ha forsvart gemalen hennes for noen uker siden…. hehe… )
Men av og til gjenkjenner man egne grenser og frykt og er klar for å flytte grenser. Verden er et skummelt sted om man har mot.
Er det ikke rart at det er flest såkalte hysteriske kjerringer som løper rundt og er alternative? Eller ER det ikke så rart? At menn som søker er de som organiserer og lager nye menigheter og grupperinger? Det er en verdensomspennende bevegelse i tankegods, i ord, i søken. Og overalt, tro det eller ei…… finner man omtrent det samme… litt farget av kultur.
Man finner seg selv. Og så er det gjenkjennelsen. Ordene, blikket. Det er en trygghet større en religiøsitet. Det er en visshet, en viten, en indre kjerne av lysende kraft man finner, og som man pleier som et mistet barn.
Menneskenes tanker har gjennom tiden reist gjennom lysmuren og forbi den virkeligheten vi kaller Livet. Vi har gjennom de siste årenes tenking utvidet så manges bevissthet, at dette smitter. Det smitter som et virus, et lykkelig virus båret frem av glede. Denne bevissthetsendringen har ingen mål, ingen begynnelse, ingen slutt. Den har ingen krigere og ingen som leder eller bestemmer.
Det handler kun om å være bevisst. Plutselig har noe skjedd. Tror vi. Men det tar tid…. oseaner av tid. Uendeligheten er skimtet, og det umulige kan være sant.
Menneskene trenger ikke kriger, politikere og kirker med store ledere. De trenger å lede seg selv. Vi trenger definitivt ikke nye menigheter skodd over en gammel lest, og langt mindre egosentriske guruer som soler seg i beundring og glans. Da handler det hele om TILLIT.
Det er mulig NOEN tror de har noe å frykte. Hva tror DE på? TRO er en elendig greie å ha som fundament. Det er vel bedre å vite? Og å være bevisst seg selv og sin skaperkraft. Med kraft følger ansvar… hva er vel å frykte? Ingen andre enn seg selv, og frykten for å miste ansiktet som møysommelig er stablet opp etter et bilde man trodde var sant. Man får finne sine egne demoner og finne årsaken og det som driver dem, så man kan leve i balanse. Det finnes ingen straffende og foraktende guder, annet enn dem man bygger selv, inne i hodet, i eget miljø, i egen katedral, kroppen.
De som frykter seg selv mest, ville vel heller sett prinsessen sprade rundt i grå drakt og telle aksjer og holde foredrag om krigenes fortreffeligheter?
Er det riktig av 20% av den totale verdensøkonomien går med til krigsutstyr og for at vi skal forsvare oss mot hverandre? Han NOEN noengang blitt tvunget i kne og med vold som argument blitt hjertens enig med profreten?
Logikken som profeteres i den vestlige kulturen er dødt tankegods for et åndelig vesen, matematikk, tallenes tale, begrensningen, kaldt, kontrollerende, ….man kommer ikke langt med så få siffer. 0-9 gir ikke mange mulige løsninger, i sammenligning med ordene… Vi snakker ikke samme språk. Og mennesket ER et åndelig vesen. VI har alltid hatt religiøse forestillinger og behov. Jeg påstår at INGEN religioner og INGEN behandlingsmåter er korrekte, helhetlige og helbredende for mennesket. Vi trenger det beste fra alt…. + glede og ansvar for at vi er det vi er.
Men alle bokstavene fra A til Å med alle verdens nyanser gir oss tankebarn, ord som skaper bilder, ekspanderer, og vokser i vår bevissthet. ER det rart kvinner er verbale?
Vi HAR en dobbel virkelighet. Det er sant det Martha sier.
Men vi later ofte som om den ene ikke er der, fordi den ikke kan bevises med tall og bilder. Den feiltakelsen fører oss til psykologene, guruene, pillene og krigene. Til tross for at det er den skjulte delen av oss som fører generasjonene, kjærligheten, livet videre… Kunnskapen om menneskets åndelighet, håp, tro og gleder ligger ikke hos tallene i den kalde katedralen. De som ber der, forstår ikke språket som slumrer hos alle disse foraktede alternative og såkalte holistiske menneskene.
Vi står ved et dogmeskite, det er nødvendig, viktig, og det er helt ufarlig. Men de som frykter dette, vet nok ikke at Ordene har allerede forløst det mange vet i sitt indre. Den frykten som mange nå føler, og dermed reiser seg opp og roper BRENN… kjenner vi alle. Den er ikke så farlig…den er faktisk omsorgsfull.
Vi må bare definere hvor den kommer fra? Frykt er som oftest frykt for forandring og frykt for det ukjente. For mange er et indre liv skremmende og ukjent. Og å sette ord og bilde på det er jo for enkelte et helvete.
Vi er klare for et skifte av verdier, en epoke er over. Samfunnstrukturer bygget opp på det drøvtygde, såkalte lærde ord er foreldet. Biblene og bønnebøkene er oversatt så mange ganger og er så forvirrende for en søkende tanke, at de skaper frykt, kriger, usikkerhet. Og straffende, dømmende og sinte guder. Er det ikke billedlig latterlig? Muslimene har ikke lov å vise bilde av sine guder, og den kristne tro tilber en gudesønn, faktisk et blodig LIK av denne, torturert av de skriftlærde…? Symbolikken er jo klar om man VIL se den. Hva med naturkreftene og naturåndene?
De har forsøkt den metoden før, fyrbøterne, og den gang lyktes de. For den gang var vi fremdeles ikke klare, fordi vi trodde på kreftene som påberopte seg skrevne sannheter. Vi hadde ikke tilgang og kultur til å lære, og brenningene ble åpenlyst med på å gjøre andre enda reddere.
Men NÅ har det gått noen hundre år, og tiden er moden for å åpne for kunnskap som ikke er drøvtygget og nedskrevet av pietistiske munker bak låste dører og i lukkede miljøer som påberoper seg sannheter. Det er tid for å huske. Det må være mulig å løsrive seg fra store deler av den boklige ferdig tygde lærdommen. Åpne opp for nye tanker? Er det ikke litt flaut at nedskrevet gammelt tankegods i all verdens lærebøker skal styre dagens samfunn med jernhånd?
Det er på tide å bli født på ny, mentalt sett. Det er på tide å kunne gi kommende generasjoner et liv som er verdig, lykkelig og sette mennesket selv ansvarlig i sentrum av det hele. Dogmeskiftene kommer fort i en så mediafokusert og hastig verden som vi lever i i dag. VI skal bare øke vibrasjonshastigheten vår, så vi husker litt bedre. Aldeles ufarlig. Det er som om frykten og tvilen renner bort med alt dete vannet….deilig…
Vi er modne for en ny tid. At noen døpte det New Age var nok ikke uten grunn. Tiden er moden for de kloke konene, for kvinners skjulte kunnskap, for alt det som vi engang HUSKET, men som er fortrengt.
Tiden er moden for å finne andre verdier som ikke skader oss og river oss ned og gjør oss ulykkelige. Tiden er inne for å erkjenne, erindre og finne fred.
Hvem er vi der inne… bak ordene…? Er vi ikke lysende tenkende vesener? Kjenner vi ikke noe igjen? All søken, all religiøs leting, all studie og meditasjon har et felles mål: Søken etter bekreftelser. Bekreftelser på noe vi erindrer, noe som gjør oss hele. Noe som gjør at vi husker og forstår.
Derfor er alle disse materialistiske, de religiøse og alternative fraksjonene så uenige. De leter etter EN sannhet. Etter NOE å klore seg fast i. Desperasjonen ser man i alle disse fraksjonene, sammen med uenighet, båssetting, låste regler og lover.
Vær tålmodig, vær tillitsfull, og pust dypt. Nyt dagene, og se lyset og solen. Se symbolene og de ørsmå hintene en felles bevissthet gir oss, de som hvisker i øret så forsiktig at vi smiler når vi oppdager dem. Let etter symboler som om de er stjerner i øynene og det siste sandkornet.
Det er tøft, det er hardt, det er frustrerende. Det er sårt, det er følelsesladd. Alle de skumle greiene.
MEN det svir vekk de harde gamle skallene vi har gjemt oss bak, og vi gjenkjenner hverandre. Ting tar tid. Men tid er bare et resultat av avstand, og at vi er så fordømt trege med å forflytte oss…med annet enn tankene.
Det umulige KAN være sant… Vi KAN forandre verden og gjøre universets vakreste klode til det beste sted i universet. Hvis vi vet hva vi gjør.
Martha gjør en kjempejobb, for symbolikken og posisjonen hennes er banebrytende. Det er ikke noe nytt hun farer med, men tiden er rett og moden.
Takk Martha, fordi du følger din indre stemme. Du blir ikke brent denne gangen, bare litt svidd i kantene. Men bødlene har ikke hette over hodet denne gangen, og vi kan se dem i skinnet av et håp om n bedre verden.
Bildene i denne artikkelen malte jeg på 80-90 tallet. Jeg var på leting, og var forvirret. Rerligiøs har jeg aldri vært og utmeldt av kirker og menigheter. Tankegodset, leten etter NOE, fant jeg i fargene i papiret. Lysvesnene, energien, ordene, og følelsene, bekreftelsene. Å kunne fange min egen og andres tilstand i fargene viste meg hvor tynne lagene mellom oss er.
Det er HELT ufarlig 
))). Men det er stort. Og varmt.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Og det tok ikke lange tida heller! NEMLIG!
