Denne turen går til bunnen av Vøringfossen. På bildet under ser du dimensjonene i landskapet. Fra Fossli Hotell, det røde bygget og ned til bunnen er det 300 meter. Selve Vøringfossen med fritt fall på 145 meter ser du til høyre i bildet.

Nedi dette juvet skal vi på tur…..

Måbødalen, der Bjoreio stuper ut, og Vøringfossen har gjort seg til Norges mest kjente foss. For å komme ned dit, kan vi enten kjøre bil til mellom tunnellene og parkere ved hovedveien.

Eller vi kan ta trolltoget halvveis ned langs den gamle veien, som slynger seg mellom knauser og bekker og tunneller med magesug og fantastisk utsikt.

De aller fleste ser Vøringfossen slik, skrekkslagent stirrende ned juvet, her de står nå er det to hundre meter rett ned.

Å stå på kantenb av juvet, se på regnbuene og vannet som kaster seg langs de sorte fjellsidene er facinerende… men å gå inn til bunnen, å være så liten i naturen, og se det storslagne… det glemmer man aldri.

Når du har kommet ned dit hvor et lite skilt peker mot Vøringfossen har du ca 3 kvarter å gå inn til fossen. DU må ha på deg regntøy, og en pose til kamera er lurt. Det regner nemlig alltid der inne… det sises at luftfuktigheta er så høy at man kan drukne på land.

Gode sko og vær forberedt på å klatre over en del store stein. Det er glatt, og det er små ras som har ødelagt stien. Og se opp, det finnes fremdeles en del folk som ikke har skjønt at det er folk i bunnen, og alt løst vil de kaste ned. Det finnes knapt løs småstein på toppen…

Først skal vi klatre ned gjennom turtens rike til bunnen av dalen. Stien slynger seg forbi gamle tufter og det er sterke kontraster i lys og mørke.

En pust på de store steinene, mens elva bruser ned mellom svære kløfter og man er liten blant de sorte fjellene.

Små frodige oaser skjuler seg mellom steinene. Og høyt der oppe ser du veien og mennesker se ned på deg.

Den røde fargen på fjell og steiner er en lav-art. Og gulsildra klorer seg fast der den finner et lite vannsprut.

Du vil faktisk også finne tuftene etter en gammel kafe! Bjoreio glitrer seg nedover bjørkeskogen, ned til de gamle steinkvelvingsbruene og til nytt kraftverk.

Ser du ned og til siden så finner du lav i alle farger, et helt verdenskart.

Til slutt kommer du til den gamle hengebrua. Den krysser Bjoreio, og fører deg inn på siten de siste par hundre metrene inn mot fossen.

Du både ser og hører den, men det er fremdeles tørt… den beste tiden å gå på er om ettermiddagen, når sola skinner innover dalen.

Lysspillet er formidabelt….

…og trolsk…for troll er det her nede…..

mange….bare se etter….

Og så regner det. Hele tida. Mens sola skinner og de glatte steinene ikke gir trygghet for føtter som skal holde fotografen i balanse…

Så fint det er her…

Og han er mektig…Vøringen….der han brøler mot den sorte fossebrønnen.

Vel, da er vi klissende våte og det er på tide å snu hjem igjen.

Det gir oss sjanse til å se på floraen. Det er utrolig mye blomstrende planter i Måbødalen. Den lune dalen og fuktigheten og de solrike hyllene er farget av storkenebb, en mutant av humleblomst….

Og det bor visst noen her nede og….

ser man opp kan man kanskje se ørn, og fugl er det mye av…

Og lyset….? Ja det er virkelig noe for seg….

Over den gamle hengebrua… jeg kan ikke si om den er reparert pr idag, men den ble stengt i fjor.

Da er det til for å tørke seg i sola, og spise matpakke.

…puh, snart oppe på gamleveien igjen!

Da kan vi koste på oss litt klipp og lim og ha bildene i erindringen - for det er så vakkert at man klarer ikke ta inn alt i et bilde…

Vel oppe igjen kan vi se ned… og kanskje vi NÅ ser at det er både folk og annet der…og stor stor natur…

Og vel oppe igjen kan man hvile trette føtter i lyset fra vest.

Takk for turen, den er storslagen, og tar ca to timer!

Ditt neste reisemål er Norsk Folkemuseum!

Din reiselink er http://www.vgb.no/21224/perma/205863

Tips oss hvis dette innlegget er upassende