Man kan si og mene hva man vil om mennesker. OG om smykker. 
De er like individuelle som mennesker. Missekonkurransen? Tja, jeg produserte jo litt…. og fikk ut litt perlegalskap 
Således er inspirasjonen grenseløs, og menneskene som står både bak og foran kreasjonene må få leve ut sin frihet. Også halvstuderte røvere, dem med lyst, dem med talent, dem med liv, vilje og mot. Man skal selvsagt bestrebe kvalitet, men kvalitet er ikke det samme som besserwisseri.
Jeg har den siste tida - med fryd og glede – sett tv, lest Ari Behns betraktninger, Vibeke Løkkebergs erfaringer og tanker, og har igjen fått med meg den selvutnevnte elitens hovmodige frykt for det de mener er det middelmådighet. Noen få særegne bloggere her viser og denne gleden, denne måten å eksperimentere frem nye fasetter…. Også definert som det som skapes av ekte fryd og glede, redselen er selvsagt at dette skal ta fra dem påfugltronene sine og titlene som er tynnere enn fjærene som får gleden og fuglene til å fly…..
Vibeke og Ari – tja – Jeg har observert dem begge og ikke vært mer enn måtelig intressert. Men jeg skjønner dem! Jeg skjønner dem så veldig! De har nemlig både kreativitet, gnist og skaperglede. Og mot.
Skaperglede er større enn frykten for å ikke få anerkjennelse. Kreativitet slutter ikke. Den utvikler seg, og blir positiv. Perpeteum mobile. Frykt, derimot, og arroganse… er drepende.
Har noen noe å lære her? Synserne og kultureliten? Kritikerne? Systemet? Skoleverket og reformene som har drept fagutdannelsen og gjort den ukreativ og uten praktisk læring, og dreper unge menneskers mot…fanger dem i sosialistnormenes likhetsfeller? Jeg har forsøkt å finne utom disse menneskene gjør noe praktisk selv, eller om de er drevet av misunnelse og redsel for det ukontrollerbare.
Hva er galt med Ari Behn? At han er synlig, og takler det?
Og… hva er feil med menneskene som ikke liker Vibeke Løkkeberg og alt hun har stått for fordi hun laget en trist film de så fem minutter av for 30 år siden ellerno… og ikke skjønte en dritt av?
Jeg vil og ha gleden av å bruke struts og glass – Ari Behn brukte påfugl og krystall, hva er forskjellen – og ikke minst hva er likheten?????? Ingen. Det gir glede! Og det skaper dessverre frykt hos de som ikke vil skjønne. …bare fordømme, forklare og legge normer….. normer og smale regler som de selv vil kontrollere. Usj.
Hvis frihet er frihet fra frykt, hva er da fryktens hensikt? Og kreativitetens?
Den gang jeg lærte å lage smykker var jeg ung, 16 år, og jeg falt ut av faget i nesten 30 år, og ble fanget av reklamen, – som sugde meg tom for kreativitet. Den gangen, for 30 år siden, var smykkenes verden preget av dyptgripende hovmod og frykt, og det var simpelhen ikke lov å røre materialer som ikke var såkalt EKTE eller godkjent…. faglig hovmod og snobberi drepte mange…umuligheten for å leve av dette som kreativ sjel og kunstner tok knekken på enda flere, og mange havnet i rekkene av voksmontrører og støpeslipere. Likhetstanken og industrien krevde sine ofre.
Nå er jeg i ferd med å lære noe mer. En ting er å huske tillært faglig teknikk og kunnskap… etter en hel generasjon borte fra et fag. Jeg er heldig å ha fått grunnutdannelse i som ung… og et helt liv med tanker om kreativitet, og erfaringenes smerte…. via kreative utfoldelser. I et fag som det utdannes så få i årlig at leger, advokater, arkitekter og revisorer blir masseproduksjon sett i perspektiv.
Det skal være moro!
Yrkesliv og kontrollerende krefter brenner ut mennesker. Forakt og surmaget kritikk kverker sjeler. Og derfor skal vi lære noe, ikke ha fordommer, ikke fordømme Ari og Vibeke. Eller de nye frydefulle smykkemakerne som ikke har fått sjansen til en faglig reform94-avklippet utdannelse. Noen av dem kommer til å utvikle seg til det eksepsjonelle. Hvis vi vil. Hvis vi gir dem sjansen. Det er ikke plass til alle på toppen, men alle har lov å forsøke å finne veien dit. Med hjertet, selvkritikken, frodigheten og motet. Ikke stopp dem. Det åpne hjertet gir konstruktiv kritikk og dytter, likegyldigheten ødelegger og babler. Hvor var vi?
Ikke drepe malergleden hos amatørkunstnere, amatørskribenter som blogger og alle andre gledesfyllte kreative utløp. Det er et resultat av nysgjerrighet, av noe som systemet ikke har knekt. Det er skapertrang! De kan lære mer! Drivkraft,og mot finnes hos enhver som vil skape, og grunnleggende kunnskap kan alle skaffe seg, ved å bruke litt ekstra krefter på det. Vi skal dele gleden og vokse.
Og jeg har mye moro av å ha blitt perlevennblogger. Det har inspirert meg veldig… inspirasjonen til dette kom fra påskeutgaven av oppgavene våre. Kjefte litt og vrenge hjernen tom for dumskap og tullete tanker kan jeg og gjøre her. Jeg er jo i godt selskap…..
Leve tankefriheten! Leve kreativiteten!
Leve ordene og tankene og det frie menneskets drivkraft!
Og smykker for kvinnfolk som liker hår på brøstet…
(OK; strutsen kan kneppes av med en liten smykkelås av ekte sølv….)
Noe nytt skal vokse fram. Noe som Udyret i åpenbaringen ikke kan drepe (DetOffentlige…er i mine øyne udyret begrepet detoffentlige kan man jo definere selv)… skapergleden og latteren, perpeteum mobile….
God natt! God helg!
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
og limet må tørke….
